Den 18. juni 2026 behandlet Stortinget innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Som ledd i behandlingen ble det avholdt to kontrollhøringer, en åpen og en lukket. Komiteen støtter Riksrevisjonens konklusjon om at PST ikke har hatt tilstrekkelig evne til å utføre sine oppgaver innenlands gitt dagens trusselbilde. Det rettes også kritikk mot Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging. Stortinget har fattet flere vedtak i tråd med komiteens innstilling. Vedtak 1052 ber regjeringen sikre at PST er riktig dimensjonert, styrt og organisert for den sikkerhetspolitiske situasjonen, særlig innen kontraterror, kontraetterretning og personbeskyttelse. Vedtak 1053 ber om tiltak for å sikre at personbeskyttelse ikke svekker andre kjerneoppgaver, for eksempel gjennom et organisatorisk skille, samt utredning av reisekostnader til høyrisikoland. Videre ble det vedtatt formell kritikk: Vedtak 1054 uttrykker kritikk mot tidligere statsråd Monica Mæland for å ikke ha vært kjent med signaler om ressurssituasjonen. Vedtak 1055 og 1056 retter sterk kritikk mot henholdsvis tidligere statsråd Emilie Mehl for manglende oppfølging av ressursbehov, og mot regjeringen Støre for manglende budsjettbevilgninger. Riksrevisjonens undersøkelse ble vedlagt protokollen under vedtak 1057. Under voteringen ble forslag 4 fra Rødt nedstemt med 80 mot 89 stemmer. Forslag 2 og 3 fra KrF ble nedstemt med 10 mot 156 stemmer, og forslag 1 fra FrP og KrF ble nedstemt med 54 mot 115 stemmer. Romertall I og VI ble vedtatt med ukjent stemmetall. Romertall II ble vedtatt med 96 mot 71 stemmer, Romertall III med 90 mot 79 stemmer, mens Romertall IV og V begge ble vedtatt med 89 mot 80 stemmer. Voteringen viste enkelte avvik fra partilinjene. Truls Gihlemoen, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg fra Fremskrittspartiet stemte for forslagene til tross for at partiflertallet stemte mot. Det samme gjorde Konstanse Marie Alvær (Arbeiderpartiet) og Ingrid Fiskaa (Sosialistisk Venstreparti), som begge stemte for mot sine partiers flertall. Erna Solberg (Høyre) stemte mot, mens Høyres flertall stemte for.